Jesse Owens en kjent skikkelse for noen og ikke så kjent for andre. Jesse var en farget amerikansk sprinter som ble oppfordret til å boikotte OL i Berlin i 1936. Dette OL skulle være diktatoren Hitlers store scene for det tyske riket. Det var her Hitler skulle vise at den hvite rasen var overlegen andre. Motstanden mot OL var derfor stor. Jesse Owens som hadde sett for seg dette OL og det å kunne konkurrere mot de beste i verden, trosset alle advarsler og resultat ble at han knuste Hitlers visjoner, da han vant 4 OL gull dette OL. Jesse fikk gull på 100 meter, 200 meter, lengdehopp og 4 x 100 meter stafett.
Jesse Owens var en sørstats gutt som var ofte syk og historien forteller at han led mye av lungesykdom, ikke akkurat det beste utgangspunktet for en sprinter. Til tross for sykdom, var likevel forventningen til at han skulle jobbe, for å hjelpe den ellers fattige familien. Familien flyttet senere til Cleveland Ohio og her møtte unge Jesse en verden forskjellig fra den han kom fra.
Hva kan historien om Jesse Owens vise oss og hvorfor velger jeg å skrive om han. Historien om Jesse Owens viser oss pågangsmot og vilje til å lykkes og kjempe for hans lidenskap som var løping. Idrettsutøvere som gjør det best, er de som er genuint interessert i det de gjør og har bestemt seg for å prestere bedre, og å lykkes med det de gjør. Men hvorfor blir slike så gode? Det er ikke bare trening, men også deres personlighet som driver de til å stadig prestere.
Som barnebarn av slaver og fattige foreldre ble løping den eneste utendørs fritidsaktiviteten som foreldrene til Jesse hadde råd til. Men unge Jesse hadde talent for det, og løping ble hans lidenskap. Å ha talent for løping var ikke alltid like lett for en farget Sørstats gutt, men Jesse trosset utfordringene og brukte mye av sin fritid til å løpe å bli god i det han elsket.
Hans atletiske karriere begynte i 1928 i Cleveland hvor han satte ny verdensrekord for Junior High School i lengdehopp. Gjennom skolegangen satte karrieren fart og han vant alle de store løpene. Jesse ble ungt gift og idretten gav ingen inntekt, så for å forsørge seg og familien måtte Jesse jobbe og dette var gjerne jobber som ellers var nedverdigende for en hvit amerikaner.
Tilbake i USA etter OL, var ikke mottakelsen stor. Raseskillet varte selv for han som hadde tatt store seire for USA. Han måtte sitte bakerst i bussen, gå inn bakdøren på enkelte steder og han kunne ikke bo hvor han bo hvor han ville. Heller ikke President Rosevelt eller noen fra det Hvite Hus gratulerte han. Først i 1976 ble Jesse Owens anerkjent for sine resultater.
Etter OL la Owens løpekarrieren bak seg og senere etablerte han seg med suksess innen PR og markedsføring og reiste ofte rundt i landet for å tale på stevner og i forretningsmøter. Skjønt det ble ikke suksess med en gang. I starten gikk han på mange prøvelser og nederlag.
Det kan ofte tegnes et enkelt bilde av utøvere som oppnår suksess, med forklaring om at de er dyktige og unike. Men hvorfor er noen utøvere dyktige? De fleste er det nettopp for at de trente, trente mye, smakte på nederlag etter nederlag og noen små seirer, men de gav aldri opp. Overført til næringslivet handler dette om å ha evnen til å stå på med det en har tro på og evnen til å kunne smake på nederlag uten at dette skal være styrende. I personlighetspsykologien kalles dette for «Emosjonell intelligens». – evne til å forstå og håndtere følelser.
Jesse Owens klarte å vinne både på banen og i næringslivet på grunn av sin vilje til ikke å styres av følelsesmessige påvirkninger, men lærdommen dette gav han. Kanskje klarte ikke Owens bare å overleve OL i 1936, men også å dominere på verdensscenen på grunn av utfordringene han møtte og overvant, før han ankom Berlin. Owens hadde personlighetstrekkene for en idrettsutøver.
Mange ledere har disse typiske personlighetstrekkene, som er grunnlaget for at de lykkes. Både emosjonell intelligens og personlighets trekkene er viktig å kunne vurdere som egenskaper for ledere og for arbeidslivet. Dette kan måles og kan fortelle mye om man hvordan en person vil kunne prestere i en jobb.
Historier om tidligere «helter» er for mange en inspirasjonskilde til å kunne prestere i sin jobb, la oss ta frem slike av og til og lære av disse.
Comments